Frivillige gir håp til Parkinson-pasienter i Rostock!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Frivillige fra Lübz besøker pasienter i Rostock for å lindre ensomhet og gi håp. Innsikt og historier.

Ehrenamtliche aus Lübz besuchen Patienten in Rostock, um Einsamkeit zu lindern und Hoffnung zu schenken. Einblicke und Geschichten.
Frivillige fra Lübz besøker pasienter i Rostock for å lindre ensomhet og gi håp. Innsikt og historier.

Frivillige gir håp til Parkinson-pasienter i Rostock!

Et bemerkelsesverdig initiativ har utviklet seg i hjertet av Rostock for å bekjempe ensomhet på sykehus. Frivillige hjelpere bringer litt lys og håp inn i pasientenes sykehushverdag, som dette Østersjøavisen rapportert. Besøkstjenesten ved Rostock University Medical Center, koordinert av Anne-Sophie Schafmayer, består av 18 dedikerte kvinner som daglig besøker pasienter på tre ulike medisinske avdelinger: generell kirurgi, nevrokirurgi og geriatri.

Et enestående eksempel på den positive effekten av dette initiativet er Thomas Ostendorf, 60 år gammel, som har slitt med diagnosen Parkinson i syv år. Han forbereder seg for øyeblikket på dyp hjernestimuleringsoperasjon som varer i flere timer for å forbedre mobiliteten. Som mange andre pasienter får teleteknikeren og trebarnsfaren fra Lübz sjelden besøk på grunn av den lange avstanden og rapporterer om utfordringene med sykdommen, som inkluderer langsomme bevegelser og problemer med å kontrollere kroppen. Typiske symptomer på Parkinsons sykdom inkluderer ikke bare skjelvinger og stive muskler, men også følelsesmessige endringer som kan påvirke livskvaliteten betydelig, ifølge Mayo Clinic.

Kraften i møtet

Besøkstjenesten startet sitt arbeid for to år siden og tilbyr pasienter ikke bare enkle samtaler, men også oppfyllelse av små forespørsler, som søtsaker eller blader. Ostendorf har funnet ut at samtaler noen ganger er mer effektive enn medisiner. "Hvert besøk bringer noe positivt og bidrar til å lindre ensomhet," forklarer Annette Pelke, som bor i Lübz og har vært en del av dette verdifulle initiativet i halvannet år. Hun beskriver engasjementet sitt som svært berikende, spesielt siden rollen hennes lar henne svare direkte på pasientenes behov.

De frivillige legger stor vekt på personlige møter, som vanligvis varer mellom ti og tjue minutter, men i noen tilfeller opptil halvannen time. Det er ofte de små tingene som har stor betydning: en duft her, en god samtale der – alt dette er med på å lette opp i den sparsomme sykehushverdagen.

En oppfordring om å delta

Deltakelse i besøkstjenesten er åpen for alle interesserte; ingen spesiell opplæring er nødvendig. Engasjementet til hjelperne representerer en lettelse for det medisinske personalet, som ofte lider under tidspress og ikke alltid har mulighet til å intensivpleie hver enkelt pasient. De frivillige besøkene reduserer ikke bare belastningen for personalet, men viser også solidaritet med pasientene, som ofte er ensomme og redde.

For mange er et besøk fra en frivillig en stråle av håp i vanskelige tider. Slike initiativ blir stadig viktigere i samfunnet vårt og er et eksempel på hvordan man kan vise god hånd for andres behov. Det er ikke bare en tjeneste for menneskeheten, men også en mulighet for alle som føler at de kan oppnå noe og oppleve glede og tilfredsstillelse i prosessen.