Østersjøen under press: Nåværende flomnivåer skremmer kystbeboere!
Finn ut gjeldende vannstand i Østersjøen, inkludert Barth, og viktig informasjon om stormflo i Mecklenburg-Vorpommern.

Østersjøen under press: Nåværende flomnivåer skremmer kystbeboere!
14. august 2025 skal Mecklenburg-Vorpommern se på dagens vannstand i Østersjøen. Målestasjonene i byer som Wismar, Warnemünde, Althagen og Greifswald gir verdifulle data som er av stor betydning ikke bare for kystbeboere, men også for hele regionen. I følge Østersjøavisen Dataene for Warnemünde er en gjennomsnittlig høyvann (MHW) på 617 cm og en gjennomsnittlig lavvann (MNW) på 407 cm, basert på verdier mellom 1. november 2010 og 31. oktober 2020. Historisk sett er det høyeste flomnivået 770 cm, nådd 13. november 1872. I motsetning til 3 cm2 var det laveste vannstanden på 3 cm i oktober 1872. 1967.
Men hva betyr alt dette for kystregionen? De forskjellige klassene av stormflo illustrerer hvor mye stormflo kan variere på den tyske østersjøkysten. Disse spenner fra en enkel stormflo på 1,00 m over middelvannstanden til svært alvorlige stormflo på mer enn 2,00 m over middelvannstanden. De Federal Maritime and Hydrographic Agency deler inn stormfloene på Nordsjøkysten i tre kategorier og rapporterer at det allerede er registrert 13 stormflo i inneværende 2023/2024-sesong.
Historiske stormflo og nåværende risiko
Stormflo er en betydelig naturfare i kystområder og kan være forårsaket av sterk vind. Vindoppbygging og de spesifikke forholdene ved kystlinjen har en direkte innvirkning på vannstanden. En studie av Det føderale miljøbyrået fremhever syklusene av flomnivåer som stiger og faller over årene, ofte knyttet til årstidene og kystvern. Gjennom årene har det vært eksempler på massive stormflo som ikke bare truet vannet, men også livet til mange mennesker.
I oktober i fjor forårsaket den siste kraftige stormfloen skader på rundt 56 millioner euro. Byen Sassnitz ble spesielt rammet, da den måtte rapportere et økonomisk behov på rundt 42 millioner euro for å gjenopprette infrastrukturen. Kystvern krever også investeringer: Seks millioner euro trengs for å kompensere for sandtap på strender og sanddyner gjennom kunstig næring.
Forebyggende tiltak og varslingssystemer
Varslingssystemene for flomfare er tydelig strukturert og inkluderer ulike kanaler. Informasjon flyter via radio, fjernsyn, høyttalerbiler og sirener, men også via moderne digitale medieplattformer, nettsider og sosiale medier. Alle som bor på kysten bør være klar over varslingsnivåene og ta passende forholdsregler.
Gitt klimaendringer og havnivåstigning er det viktig å følge utviklingen nøye. Det betyr at både innbyggere på landsbygda og forskere har gode evner til å gjøre nødvendige tiltak for å sikre at kystregionen forblir bærekraftig vernet.