Samfunn i omstilling: Slik er måten vi håndterer psykiske lidelser på i endring

Samfunn i omstilling: Slik er måten vi håndterer psykiske lidelser på i endring

Det offentlige bildet av psykiske lidelser har endret seg betydelig de siste tiårene. Det er en dynamisk endring i befolkningens oppfatning, spesielt når det gjelder depresjon og schizofreni, som ulike studier har vist. En fersk artikkel av Speil undersøker hvordan disse holdningene utviklet seg mellom 1990 og 2020 og hvilke sosiale reaksjoner som fulgte.

Det som er spesielt påfallende er at depresjon oppleves langt mindre negativt i dag enn for noen tiår siden. Mye har skjedd her de siste 30 årene: forståelsen av depressive tilstander har økt, mens schizofreni forblir stadig mer stigmatisert. Personer med depresjon ses mer i sammenheng med hverdagsopplevelser, mens schizofreni ofte blir sett på som noe fremmed som bør unngås.

Ulike oppfatninger

I følge den tyske langtidsstudien om psykiske lidelsers stigma er utviklingen av disse ulike oppfatningene nært knyttet til medierapportering og forståelsen av biologiske sykdomsmekanismer. En trend tegner seg: psykoterapeuter og psykiatere blir i økende grad anbefalt som kontaktpunkter for hjelp, mens støtten fra åndelige hjelpere som prester har gått betydelig ned. Dette skiftet viser at helsevesenet i økende grad er avhengig av vitenskapsbaserte terapier.

En annen interessant observasjon er de ulike nivåene av sosial aksept. Mens depressive sykdommer nå er mindre tabu for mange mennesker, er stigmatiseringen av schizofreni og avhengighet fortsatt sterk. Her er viljen til å komme i kontakt med berørte personer synkende. Denne utviklingen reiser spørsmålet om hvilke tiltak som må iverksettes for å bærekraftig fremme forståelsen av alvorlige psykiske lidelser og øke aksepten.

Forskningsperspektiv

Hvilket i en artikkel pmc.ncbi.nlm.nih.gov Holdningsforskjellene nevnt ovenfor viser at samfunnets oppfatning av psykiske lidelser ikke er rigid, men gjenstand for stadig endring. Samfunnets fokus ser ut til å skifte til de "mildere" sykdommene, noe som kan være en ulempe for de mer alvorlige sykdommene som schizofreni. Her må det tenkes nytt for å målrette avstigmatiseringsstrategier spesifikt mot mer alvorlige psykiske lidelser og ikke bare til de "mildere" tilfellene.

Oppsummert kan man si at temaet psykiske lidelser, spesielt depresjon og schizofreni, fortsatt vil spille en sentral rolle i fremtiden. Sosiale holdninger og tilhørende ressursfordeling i helsevesenet bør overvåkes og justeres. Til slutt må vi kontinuerlig utfordre vårt syn på psykisk helse for å gi de berørte den støtten de trenger.

For ytterligere informasjon om utviklingen i oppfatningen av psykiske lidelser og deres sosiale aksept, se artikkelen pubmed.ncbi.nlm.nih.gov verdt å lese. Dette muliggjør et klart syn på dynamikken i samfunnet som former vår forståelse av psykiske lidelser.