Heinz Ocik: 60 år med lidenskap i Neubrandenburg hageparadis!
Heinz Ocik, 92, har drevet hagearbeid i kolonihageforeningen «Neues Leben» i 60 år og dyrker tomten sin på tvers av generasjoner.

Heinz Ocik: 60 år med lidenskap i Neubrandenburg hageparadis!
Heinz Ocik, en 92-åring fra Neubrandenburg, ser tilbake på en imponerende historie i kolonihageforeningen «Neues Leben». Han har vært aktiv der i 60 år nå og har medlemskap nummer 31. Hans lidenskap for hagearbeid begynte på en en gang myrete eng som ble permanent endret ved byggingen av Willi-Bredel-Straße og tilstøtende boligblokker. Den fallende grunnvannstanden krevde at hageeierne gjorde betydelige justeringer, noe Ocik mestret mesterlig. Han har laget en liten oase i hagen sin, som han vedlikeholder med stort engasjement.
Han bruker 600 liters regntønner for å sikre at plantene hans får nok vann, selv om jorda har blitt tørrere de siste årene. Gartnere pleide å selge produktene sine på "Konsum" på Straussstrasse, men i dag høster Heinz for familien sin. "Jordbær, rips, stikkelsbær, bønner, agurker, tomater, løk og gulrøtter" – hagen hans byr på en rekke frukt og grønnsaker som kommer friske fra sengen til bordet.
En langvarig tradisjon
Heinz Ocik er ikke bare en lidenskapelig gartner, men også en håndverker. I løpet av årene utviklet han en rekke tekniske ferdigheter og utvidet kontinuerlig lysthuset sitt, inkludert installering av en ny DL12 og lagt til et fortelt. Hagen er ikke bare viktig for ham og kona. Hele familien – tre døtre, åtte barnebarn og åtte oldebarn – tilbringer mye tid i den grønne idyllen, som gjør at de kan dele erfaringer og nyte innhøstingen.
Utbyggingen av disse kolonihagene er ikke bare en personlig, men også en kulturell sak. Det er rundt 900 000 parsellhager i Tyskland, som brukes av rundt 5 millioner mennesker. Disse kolonihagene bidrar til vårt lands grønne infrastruktur og biologiske mangfold og er en integrert del av tysk kultur. Opprinnelsen til kolonihagearbeidet går tilbake til 1814, da den første kolonihageforeningen ble stiftet. Spesielt i krisetider, det være seg under kriger eller delingen av Tyskland, spilte dyrking av frukt og grønnsaker i kolonihager en vesentlig rolle for lokal ernæring. National Geographic understreker at kolonihager først og fremst brukes til ikke-kommersielle hageformål og også tjener til rekreasjon og selvforsyning.
Hageliv i overgang
Tildelingskulturen har endret seg betydelig gjennom årene. I DDR fremmet staten for eksempel dyrking i kolonihager og anerkjente viktigheten av matproduksjon for befolkningen. Mange gartnere drev ikke bare sine egne hager, men var også involvert i samfunnsprosjekter og sørget for en del av det regionale tilbudet av frukt, grønnsaker og andre produkter. MDR rapporterer om gartnere som dyrket produktene sine utover sine egne behov og til og med var i stand til å eksportere dem til hovedstaden.
Men selv i dag er kolonihager mer etterspurt enn noen gang. Rundt 60 prosent av leietakerne er nå over 60 år, men det er en merkbar økning i unge familier og personer med innvandrerbakgrunn. Dette er et tegn på samfunnet i utvikling og ulike syn på selvforsyning og naturopplevelse. I tillegg kommer at det i urbane strøk ofte er lange ventetider på en tomt, mens hagearealer på landsbygda noen ganger forblir ubrukte.
For Heinz Ocik består imidlertid hagegleden. Han synes det er utrolig hvor forskjellige de yngre gartnernes metoder er. Han forblir tradisjonen tro i sin elskede hage og ser den som et verdifullt bidrag til en bærekraftig livsstil. Et liv fullt av vakre øyeblikk i hagen, preget av høsting og familiesammenkomster - en virkelig grønn oase i Neubrandenburg.